Filosofisk fundament
“Den ‘a-logiske tilstand’ ble uten årsak brutt av en minimal ‘ulogisk fase’ som var over idet den begynte, tilbake står dens kontrast, den evige ‘logiske tilstand’”
Aksiom 0: “Det faktum at du nå leser og forstår disse ordene, er bevis på din eksistens, og et tilstedevær av formallogisk validitet.”
Aksiom 1: Grunnloven for eksistens og realisering (første potensialitetslov): “Alt som realiseres, må nødvendigvis alltid ha eksistert i form av sin potensielle tilblivelse, forut for realiseringen.” Med andre ord: “Alt som skjer, må kunne skje, idet det skjer.” Dette er like sikkert som “A = A”.
Aksiom 2: Den andre potensialitetslov (potensialets dynamiske natur): “Enhver tilstedeværelse av potensial, vil før eller senere medføre en endring i potensialets tilstand, enten ved dissipasjon, modifikasjon eller realisering.”
Aksiom 3: Interavhengighetsprinsippet: “Ingenting kan eksistere isolert, alt må skille seg ut i fra/stå i kontrast til noe annet enn seg selv.”
Fra grunnloven kan man logisk utlede et nødvendig ‘alt-potensial’ før all realisering, en tidløs (uendret) initial potensial tilstand (IPT) ved begynnelsen. Denne første instansen av IPT er et abstrakt potensial for tilblivelse. Interavhengighetsprinsippet gjelder også her, det betyr at noe annet enn IPT må eksistere ved begynnelsen. Den mest logiske kandidat er primordiell bevissthet (PB) som via den logiske sans (dls) stadfester IPTs tilstedeværelse. Da IPT er nødvendig, vil også dens stadfester være like nødvendig, derfor er dls like nødvendig, og er en del av den like nødvendige PB, som holder av dls. Dualiteten IPT/PB eksisterte ved begynnelsen.
